Lærerprofesjonen og (digital) mobbing

Baksiden av DN i dag, lørdag 31.mai. «Min uke». Et intervju med en leder. En som har fulgt sitt mandat, gjennomført forhandlinger og unngikk det som medlemmene fryktet: Dansk avtale i Norge, oppheving av leseplikt, arbeidstiden spredt jevnt over inntil 45 uker. Det ble ingenting av dette, nøyaktig slik hennes tillitsvalgte og medlemmer krevde ganske samstemmige i denne FB-gruppa lenge før tariffforhandlingene startet.

Til tross for at UFD-leder Ragnhild Lied oppfylte de viktigste krav fra medlemmene, var det ikke nok for noen. Hun har måtte oppleve å bli utskjelt og harsellert med, se ordbruk og personkarakteristikker som er uverdig profesjonsutøvere som skal bygge opp mennesker. Hun sluttet derfor å lese det som sto på Facebook. Det gikk innpå henne personlig. Jeg tror alle som har vært i nærheten av dette, vet hvordan hun må ha det.

Intervju med leder i UFD, Ragnhild Lied

All ære til Preben Pettersen Uthus som har etablert facebook-gruppa Arbeidstidsforhandlingene https://www.facebook.com/groups/arbeidstidsforhandlingene/ , dette store sosiale vannhullet i den digitale ørkenen der i dag 29 000 kamelførere møtes. Gruppa har skapt et stort engasjement for de mange som vil bidra med både meninger og folkeopplysning. Det er viktig når medlemmene til slutt må gjøre seg opp sin egen mening for om forhandlingsresultatet er til å leve med eller ikke. Og det er jo ikke sikkert at den fasit vi trodde vi hadde sist mandag da resultatet forelå, er den riktige?

Jeg håper at juni måned står i respektens tegn der mai sviktet. At medlemmene legger vekt på realitetene og åpent drøfter det som er uklart – ballen – UTEN å ta spilleren. Selvsagt er det lov å sette ting på spissen for å få fram poeng, og selvsagt må meninger brytes. Argument avler motargument. Det beriker debatten, gir ny innsikt og styrker profesjonen.

Vi bruker mye tid i skolen for å gjøre elevene bevisst hva digital mobbing er og hvilke konsekvenser den har. Når jeg har lest resulatet fra elevundersøkelsene, har jeg alltid stusset på at det finnes elever som forteller at de føler seg mobbet av lærere/voksne. At en vaktmester eller renholder kan finne på å si noe som sårer et barn, er ikke akseptabelt men   kan forstås. De er ikke utdannet for å bygge opp en elevs mestringsfølelse. Det er derimot læreren. Da skulle man ikke tro det var mulig at lærere sa noe som såret en forsvarsløs elev. Slike lærere må snarest finne seg noe annet å gjøre.

Vi vet også at barns evne til å forstå ironi og sarkasmer vokser med økende alder. I barneskolen har derfor mange lærere – uten å ville noe vondt med det – sagt noe som tilsynelatende var harmløst. Tilbake satt et forvirret barn som ble ledd av, som føler seg liten. Det bygger ikke sjølfølelse og sjøltillit. Det bygger heller ikke tillit til læreren. Til voksne. Eller til skolen.

Når jeg har lest mange av de innleggene i den omtalte Facebook-gruppa, ble jeg tankefull. Og ved noen tilfeller har det slått meg – denne fryktelige tanken: Kan dette være skrevet av en av lærerne som elever har møtt og som førte til et bekreftende svar på om eleven er mobbet av lærer? At dette er en lærer som bygger sin autoritet i klasserommet på frykt og outing av de som kanskje stiller et kritisk spørsmål.

Jeg håper selvsagt at det ikke er slik. At harde ord og respektløse personkarakteristikker ble tastet i sinne over at man føler seg overkjørt og maktesløs i forhold til det man sjøl ønsker skal være en best mulig arbeidsdag og en best mulig arbeidstidsordning.

Likevel har den enkelte ansvaret for å hente fram empatihjelmen sin og feste den godt på hodet: » Kan dette oppfattes som sårende ? Er jeg rettferdig nå? Hvordan vil den jeg omtaler ha det inni seg når hun leser dette?»

Slike kontrollspørsmål fører som regel til at ord endres, setninger blir bedre, meningen kommer klarere fram – og ingen blir støtt.

Sjøl har jeg gjort flere blemmer opp gjennom årene. Det har vært debattinnlegg både på trykk og digitalt som jeg i ettertid så ikke var som ønsket. Jeg er tilhenger av spissformuleringer for å få fram poeng, og jeg kan gjerne ta litt i omtalen av makt, maktutøvelse, maktmisbruk og maktpersoner. Men maktpersoner er i første rekke personer, med familie, med følelser – og med krav på respektfull behandling. Selvsagt må personer i maktposisjoner tåle å ha større offentlig fokus på seg, og de må utfordres på sine valg av handlinger – eller mangel på slike. Når dette tas opp saklig, tåles også spissformuleringene.

Derfor håper jeg på mange gode, spissformulerte, saklige og tydelige taklinger i debatten på nettet. Men taklingene skal aldri ramme mannen, kun ballen. Og helst ikke føre til selvmål 🙂

MENINGSMÅLING:

Hvordan oppfatter du sakligheten i kommentarfeltene på nettet:

Reklame

Mobbing – små verktøy bedre enn store ord

Det har heldigvis vært en stadig større oppmerksomhet rundt mobbing i samfunnet og spesielt i skolen. Det er en unison enighet om at mobbing er skadelig for helsa. Det er noe mer uenighet om hvilke verktøy som fungerer best.

På Haukås skole i Fræna hvor jeg er rektor, følger vi ikke noe spesielt mobbeprogram. Vi har derimot en Handlingsplan mot mobbing. Den består av det viktigste omtalt først i dokumentet: Hvordan forebygge mobbing? Der har vi gjennom en grundig prosess på skolen blitt enige om hvilke tiltak vi SKAL gjennomføre for å hindre at «mobbesoppen» blir like plagsom som muggsoppen har vært på skolebygget vårt.

Til slutt i dokumentet har vi bestemt oss for noen trappetrinn vi skal gå når mobbing blir oppdaget. Hele poenget med denne handlingsplanen er at alle følger den. Ved å gjennomføre de forebyggende tiltak, være observante i klasserom og skolegård og følge tett opp de tilfeller av mobbing som dessverre kan dukke opp der mennesker er samlet, skal vi kunne gi våre skolebarn en trygg skolehverdag. Først da kan de konsentrere seg om det viktigste; faglig og sosial læring. Når barn får slike mestringsopplevelser, vokser de som mennesker og blir langt bedre rustet for voksenverdenen som venter der framme.

Vår skole har innført ytterligere to tiltak i skolehverdagen og som vi nå høster fruktene av: Vi bruker ART (Aggression Replacement Training – sinnemestringskontroll) som basismetode for sosial kompetanse og har tilpasset den til norsk forhold gjennom det vi kaller SMILE (Sosial Mestring Inkludering Læring Empati). Jeg må sitere fra Terje Ogdens bok som skriver følgende basert på forskning:

Sosial kompetanse regnes som en av bærebjelkene i personlig utvikling, og er av mange hevdet å være avgjørende for utvikling av selvfølelse. Dessuten er sosial kompetanse en ressurs for å mestre stress og problemer, og en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd som kriminalitet, vold, mobbing og rasisme.

(Terje Ogden 2001, Veilederen for utvikling av sosial kompetanse i skole og opplæring (2002)

Du kan lese mer om ART og SMILE på Haukås skole her http://www.haukaasskole.no/index.php?pageID=348&page=smile

 

I tillegg til dette er vår skole med på Trivselsprogrammet Kommunen vår fikk tilbudet i fjor vinter, men ønsket ikke å bruke penger på dette. Noen av oss rektorer bestemte da at dette SKAL vi ha. Vi valgte derfor å bruke midler  av egne trange budsjett fordi vi så at dette var et verktøy som virket på de skoler der det var tatt i bruk. Gjennom en av våre beste organisatorer på skolen, en brassmusiker med ansvar for elevrådet, ble Trivselsprogrammet kjørt igang. Per Ivar Stavik, toppdommeren som ble kåret til Årets dommer 2012 av Tippeligaspillerne, var instruktør da de første Trivselslederne fikk sin utdanning i Frænahallen. Skoleåret 2011/12 var det første året vi gjennomførte Trivselsprogrammet. Og jeg vil beskrive dette som en ubetinget suksess! Skal kommentere en mulig effekt litt senere.

På skolen vår fikk vi i fjor høst satt opp en klatrejungel hvor barna må utfordre seg sjøl på balanse og koordinering. Her er det mestring for hver meter man beveger seg. Jeg vil rette en spesiell takk til kultursjef Harry Hestad i Fræna kommune som har gjort dette mulig. Det er ingen tvil om at elever som får bruke seg sjøl på slike utfordringer, får mindre tid til negativ atferd. Jeg har spesielt lagt merke til en sosial bieffekt i bruken av denne klatrejungelen. Elevene hjelper hverandre med løsninger når noen er usikker på «neste skritt» og «neste tak». Slik læres sosial kompetanse etter det jeg mener er idealet: Individet utvikler seg i et sosialt fellesskap!!

I vår gjennomførte vi Elevundersøkelsen i likhet med alle andre skoler i Norge. Vi var nysgjerrig på om de tiltak vi har satt i verk har hatt effekt. Resultatene fra 7. og 10.trinn ble offentliggjort i juni, og både skoleeiere, skoleleder, ansatte og foreldre ventet derfor i spenning for å se hvilken vei utviklingen går på viktige målbare områder av læringsmiljøet.

32  gutter og jenter i våre to 7.klasser svarte bl.a. på spørsmålet om de er blitt mobbet de siste måneder/uker/dager. Skalaen går fra 1 – 5 hvor 1 er best. Landsgjennomsnittet er 1,4. Vår skole fikk 1,0 – altså ingen elever meldte om at de har vært mobbet ! Nå skal det også sies at disse to klassene har hatt vår mest erfarne kontaktlærere, Eva og Grethe. De er meget dyktige som klasseledere og har hovedæren for dette. Gjennom 3 år som kontaktlærere for elevene har de hatt en nær kontakt med hjemmene. Med aktive foreldre på hjemmebane og dyktige lærere på skolen vil eleven lykkes både faglig og sosialt!

Jeg tror det er en sammenheng her. Vår skole har ingen store mobbeprogram beskrevet i en fancy ringperm og som krever tildels betydelig tid til organisering og gjennommføring. Vår handlingsplan er enkel og beskrevet på 4 sider inkludert bilder og overskrifter. Vi gjennomfører et Trivselsprogram som utdanner elever til ledere og skaper aktivitet i matfriminuttet. Vi bruker ART og SMILE for å gi elevene sosial kompetanse. Vi har en skolegård som utfordrer elevene fysisk. Vi har voksenpersoner med gode signalanlegg som raskt oppfanger begynnende konflikter mellom elever. Og vi øker kompetansen på våre ansatte, også på  klasseledelse så langt skoleleier gir oss økonomisk handlefrihet.

Til slutt: Dagens Næringsliv har i likhet med mange andre aviser økt sitt fokus på grunnskoleopplæringen. Avisas leder fredag 14.desember må bare leses av alle som har sitt hjerte i skolen – der vi bygger fremtidens Norge. Den Fremtiden som gir kulturell vekst, demokratisk utvikling og et næringsliv som skaper det materielle grunnlaget for velferdstaten. Her finner du lederen Mobbekampanje