For 51 år siden fordømte Sveriges statsminister Olof Palme de siste henrettelsene under Francos diktatur i Spania.
I dag er hans ord igjen uhyggelig aktuelle. Denne gangen handler det om Vladimir Putins krig mot Ukraina og angrepene som rammer landets sivilbefolkning.
Den 27. september 1975 henrettet den spanske diktatoren Francisco Franco og hans Falangist-regime fem unge menn ved skyting. De var dømt av militære domstoler i rettssaker preget av alvorlige brudd på grunnleggende rettssikkerhet.
Dagen etter holdt Sveriges statsminister Olof Palme en tale på Socialdemokraternas partikongress. Han tok et oppgjør med det fascistiske diktaturet og utbrøt:
«Det fantastiska är att detta fortsätter, att dessa satans mördare får hålla på som det sker.»
Dette var ikke diplomatisk språkbruk. Palme som statsminister tok et moralsk oppgjør med politisk undertrykkelse og drap. Det hadde han også gjort noen år tidligere i protest mot USA massive bombing av Hanoi i Vietnam.
Palme minnet om at fascismen var blitt beseiret i Europa 30 år tidligere. Likevel fikk diktaturet i Spania fortsette, og de fleste vestlige demokratier opprettholdt sitt samarbeid med Franco-regimet.
51 år senere
I går kommer meldingene fra den ukrainske byen Kramatorsk. Russiske glidebomber har rammet to busser med sivile passasjerer. Ifølge ukrainske myndigheter er 33 mennesker drept og 18 skadet.
Dagen før – på Putins fødselsdag – slo russiske missiler ned i boligområder i Ukraina. I byen Pryluky ble en boligblokk truffet. 22 mennesker mistet livet, blant dem fem barn. Ytterligere 54 ble skadet.
En «satans mördare», 55 drepte og over 70 skadet på to dager!
Dette er ikke kun tall fra en krig. Vi snakker om mennesker som skulle på arbeid, besøke familie eller ganske enkelt leve sitt daglige liv. Barn som aldri får vokse opp. Foreldre som aldri kommer hjem.
Og bak denne krigen står Russlands president Vladimir Putin, som i februar 2022 beordret fullskalainvasjonen av Ukraina.
Hvor er vår tids Olof Palme?
Franco brukte henrettelser og politisk terror for å bevare sitt diktatur ledet av den spanke Falange Espanola. Putin bruker militær makt for å underlegge seg et naboland og tvinge det til å akseptere hans betingelser som diktator.
Situasjonene er slik forskjellige, men det grunnleggende spørsmålet er det samme:
Hvor lenge skal makthavere få fortsette å ta menneskeliv uten at verdens ledere reagerer med tilstrekkelig kraft?
Olof Palme var ikke redd for å bruke ord som traff. Han våget å utfordre både diktatorer og mektige allierte.
I dag må vi rette søkelyset mot Washington og Brussel.
USAs president Donald Trump har betydelig makt til å påvirke utviklingen – om han vil. Hvorfor utøver ikke han tilstrekkelig press mot Putin?
Skal hensynet til forholdet mellom Washington og Moskva, eller amerikansk innenrikspolitikk foran mellomvalget, få veie tyngre enn de ukrainske siviles liv?
Jeg savner den kompromissløse stemmen som setter menneskeverd, fre og frihet først, uten taktiske forbehold.
I Brussel er EU ledet av et stort flertall av politikere som forsvarer menneskeverd, rettstaten og det liberale demokrati. EU-ledernes stemme har vært tydelige. Og de bidrar slik at Ukraina kan forsvare seg mot «en satans mördare».
Dette er ikke tiden for å holde munn!
Vi nordmenn kan ikke stanse russiske missiler med ord, men jeg mener vi skal nekte å akseptere at angrep mot sivile blir en normal del av nyhetsbildet.
Vi kan kreve at våre folkevalgte og våre allierte forsvarer folkeretten, styrker støtten til Ukrainas selvforsvar og arbeider for at de ansvarlige for krigsforbrytelser stilles til ansvar.
Og vi kan vise våre ukrainske venner at de ikke står alene.
Det handler ikke om å være høyreorientert eller venstreorientert. Det handler om å respektere menneskeliv, nasjonal selvstendighet og retten til å leve i fred.
Derfor appellerer jeg til alle gode nordmenn: Engasjer dere! Bruk stemmen deres! Ikke la likegyldighet, bekvemmelighet eller frykt for å støte noen bli en unnskyldning for taushet.
Kan årets Fredspris til Navi Pillay gjøre en forskjell?
Bruk det kloke valget fra Nobelkomiteen til å forsterke arbeidet for folkeretten og internasjonale domstoler for å stanse de Olaf Palme i 1975 kalte «dessa satans mördare».
Vi må stå skulder ved skulder med våre ukrainske venner og helter. Og vi må ikke gi opp troen på at det ideelle demokrati – det liberale demokrati – skal vokse utover ert flertall europeiske land, New Zealand, Australia, Japan og Canada.
Slike land kan langt bedre sikre rettstaten, menneskeverd og frihet.
Slava Ukraini!
